Borte bra, hjemme...ikke så værst det heller

Landet i Oslo påskeaften og ble ønsket velkommen av Jeanette og Lars i det som har blitt deres felles leilighet mens jeg har vært på tur. På ekte Jeanette vis var bordet dekket med deilig brunsj og jeg fikk påske-egg fullt av masse digg smågodt. Selv om savnet etter Australia er en verkebyll i magen er det godt å komme "hjem" også.

Har også fått lagt inn en liten tur til Solstad gård for buldring og skravling. Alltid hyggelig å komme på gårdsbesøk til Kristin og Vegard, favorittmåltidet fiskeboller kom kjapt på bordet og jeg fikk en oppdatering om alle de crazy stuntene de finner på. (les: bryllup og barn). Ann Magrit og Magnus dukket også opp og det ble en super kveld på låven.


Magnus og jeg har lenge planlagt å dra på tur når jeg kom hjem fra etappe en av reisen. Værmeldinger ble sjekket og Bohus ble valgt ut som reisemål. Roald som er en venn av Magnus ville også på tur og snart var vi tre stykker i bilen på vei mot det store utlandet. Tradisjonen tro var det stopp på Svinesund for å kjøpe mat og kilosvis med smågodt til turen. Desverre begynte det å falle vann fra himmelen ila formiddagen og vi bestemte oss for å starte dagen med lunsj under taket til Klubb-stugan. Lunsjen var over og regnet fortsatte, vi satte opp teltet og dro på sigthseeing istedenfor å klatre. Underveis i sigthseeingen fikk vi tilbud om å ta inn på hytta til Lars Magnus og Hanne for natten. Glade og fornøyde pakket vi igjen ned teltet og koste oss innendørs resten av dagen.

Ny dag og et fantastisk vær! Solen skinte fra blå himmel og vi fikk en herlig dag med klatring på Välserød. Berlinerboller fraktet opp i hetta mi til standplass, tørr granitt og crag'et for oss selv. Foruten om to sterke svensker som løp opp et par ruter og forsvant i samme tempo. Før vi visste ordet av det var klokken syv og det var på tide å pakke sammen for kvelden og treffe resten av crewet som skulle bo i hytta til Lars Magnus og Hanne.

Siste opptelling viste 9 munner å mette rundt bordet og undertegnede fikk brettet opp ermene ved kjøkkenbenken slik at alle fikk mat. Fordelen var at jeg slapp unna oppvasken, foretrekker langt på vei matlaging før oppvask. ;-)

Etter dette gikk det slag i slag med fantastisk vårvær og nydelig klatring på hemmelig sted. Godt å reise med folk som kjenner destinasjonen man skal til, Bohus intet unntak. De erfarne Bohus farerne tok crewet med til nærmest uoppdagede perler hvor vi fikk være alene på feltet tross sesongåpningshelg. Lange klatreøkter og ennå lengre kvelder rundt middagsbordet oppsummerer en herlig helg. Nå er det en uke med Oslo før 6 (lange?) uker i Nord. Skal bli supert å se familien igjen. Bursdagsfeiring for Johan på fredag, 7 år! Tante gleder seg. :-)

Eirin

Leaving on a jetplane, don't know when I'll be back again...

For tilbake skal jeg, til dette vidunderlige landet down under. Er nå på flyplassen i Hong Kong, har 15 effektive flytimer igjen før jeg har bena mine på norsk jord en periode. Siste uken har som alle andre uker gått i et rasende tempo.

Vi startet uken med seilturen i Whitsunday. Båten vår var en riktig så smekker liten sak som ga oss følelsen av å være på seiltur, heldigvis mindre turistifisert enn først fryktet. Båten var full med 12 passasjerer + 3 mannskap. Egentlig skulle det bare være to mannskap, men vi bar heldig å få med oss en canadier med gudebenådet sangstemme og gitar. Øl, fullmåne, trivelige medpassasjerer og konsert på dekk var en fantastisk opplevelse. Desverre var ikke ettereffekten etter Ului syklonen ikke helt borte ennå, vannet var grumsete og det var lite liv å se. Steder som til vanlig var stappet med havskilpadder og delfiner var på vår tur rimelig dødt. Det morsomste med snorklingen ble superhelt-draktene vi måtte ikke oss før hver badetur. Det er endel giftige maneter i havet rundt Whitsunday, man må derfor ta på "stingersuit" før man hopper i havet der. Det ble mye latter på dekk da samtlige måtte ikle seg stingersuit i str pølseskinn og dykkemaske.

Etter to dager på seilbåt var det på tide å fly ned mot Sydney for å rekke flyet hjem til Norge. Vi skulle som kjent fly ut fra Hamilton Island og måtte derfor ta ferge ut til flystripen. Nordmenn som vi er ville vi naturligvis ha med oss siste rest av solståler for dagen og satte oss derfor på øverste dekk ute. I begeistringen over den nydelige utsikten reiste jeg meg for å se over ripa, med det resultatet at hatten som jeg har bodd i siden Byron ble blåst av meg og fløy over rekkverket på akterenden. Gleden var stor når jeg fant den igjen ytterst ute på akterenden, vippende i vinden bak en liten kant. Jeg tok sjansen på å klatre over sperringene på fergen og er fortsatt lykkelig hatteeier.

Ben og guttene hadde innvitert oss til å bo leiligheten deres når vi kom tilbake til Sydney. Vi hadde derfor avtalt med Gareth at vi skulle ankomme sent Onsdag kveld.. Men han var ikke hjemme og hadde heller ikke sagt ifra til Lee. Han ble derfor mildt sagt overrasket over at det ringte på døren. Stakkars Lee hadde egentlig lagt seg, men vi ble tatt imot med
åpne armer uansett. Han disket opp med de nydeligste varme kyllingsandwhich'ene til oss, fylte opp rødvinsglass og forsynte oss med rene håndkler før han igjen stupte i seng. Den australske gjestfriheten kjenner visst ingen grenser. Er det rart jeg vil tilbake????

Eirin