Kaos!!

Fornoyde med aa ogsaa ha rukket flyet til Panama til tross for at vi har en egen evne til aa sabotere for oss selv saa vi naa frem til aa tilbringe 12 timer paa Panama Airport. Gleden var stor over aa finne ut at de hadde fireseters sofaer UTEN armlen. Var bare aa rulle ut soveposen og senga var klar. Like fornoyd var vi ikke med heismusikken de hadde satt paa delerium i bakgrunnen. Tenk dere panfloyte coverversjon av alle kjaerlighetssanger som noensinne er laget paa repeat natten igjennom. Til aa bli gal av, takk og pris for orepluggene jeg fikk av Jeanette til forrige tur.

Lima var kjapt unnagjort, en taxitur i trafikkaoset og med taarer i oyne p.g.a all eksosen bestemte vi oss for aa sette oss paa forste buss i riktig retning. Magnus var en ener og lop fra den ene busstasjonen etter den andre for aa fikse billetter til oss. Jeg plantet meg selv midt oppaa de 50 kg med bagasje som vi hadde med og koste meg med musikk paa oret. Han kom tilbake med beskjed om at vi kunne hoppe paa en 15 timers tur til Arequipa, saann ca halvveis til La Paz. Litt spraakbarrierer faar ta "skylden" for at vi havnet paa Semi Cama buss. Det er den diggeste bussen jeg noen gang har kjort med, timene gikk altfor fort. Recliner seter like store som en enkeltseng, middag/frokost som var kjempegod, film paa flatskjerm, digge tepper og puter.

Veldig fornoyd med bussen vi skal tilbringe 15 timer i

Arequipa viste seg aa vaere en perle av en by, vi hadde en dag der mens vi ventet paa neste buss. 6000 meters topper i bakgrunnen og kolonistil bygninger i forgrunnen. Vakkert! Bl.a har de verdens dypeste canyon her, noe vi droppet aa se til fordel for Juanita, isprinsessen. Hun ble funnet paa toppen av en 6000 meters vulkan og var ofret til gudene av Inkafolket. Hun er en av verdens best bevarte frosne levninger av mennesker og har tilbringt 500 aar paa toppen for hun ble funnet. Det var veldig spesielt aa se henne inni fryseboksen sin, alt annet enn fjeset som ble soleksponert etter at hun ramla ned ura i et ras for de fant henne er veldig godt bevart. Huden og haaret er plettfritt der hun sitter i sin isgrav. 12 aar gammel ble hun ofret til gudene og hun hadde hele sitt liv visst at hun skulle ofres.

kloster i Arequipa 

Etter aa ha besokt Juanita dro vi i kloster. Midt i byen ligger et nydelig kloster, store deler av dette er omgjort til museum selv om nonnene fortsatt har aktivitet innenfor murene. Vi brukte mange timer paa aa vandre rundt blandt de fargeriker plassene og rommene. Klostret er malt i sterke klare farger dominert av blaatt og rodt med blomstrende planter hvorenn du snur deg. I bakgrunnen ser du vulkanen hvor de ofret Juanita og andre barn i Inkatiden.

Kaosbyen La Paz, sjekk stromnettet

Atter 17 eller noe timer paa buss avbrutt av grensepassering fra Peru til Bolivia og noen runder med passkontroll i og utenfor bussen ankom vi endelig La Paz. Hodet var klar til aa sprenges etter tre dager paa reise uten sovn i seng og ankomst til 3500 m.o.h. Vi dro derfor rett paa hotell og stupte i seng noen timer for vi utforsket byen litt. Det er den sykeste byen jeg har vaert i, befolkningen er spredt paa ca 500 hoydemeter og 6000 meters topper ruver i kulissene. Det tar to dager aa faa et sertifikat og trafikken er deretter, med et eget tute-kodespraak som er kontinuerlig tilstedevaerende. Vi har brukt de siste fem dagene til aa venne oss til hoyden og se oss rundt i denne kontastfylte byen. Bolivia er som kjent Sor-Amerikas fattigste land, og forskjellen paa fattig og rik er aapenbar. Midt mellom enkle boliger satt opp av murstein tett i tett med hverandre finner man plutselig palasslignende boliger med vakt utenfor og piggtraad paa toppen av muren rundt huset.

Engros frukt- og grontmarked i El Alto

En av dagene dro vi opp til El Alto, som er veldig preget av fattigdom, men ogsaa tilbyr panoramautsikt over byen. Her fant vi et engrosmarked for frukt og gront. Jeg ble fasinert gaaende rundt for aa kikke paa utvalget og "lagerfasilitetene". Det var ganske enkelt organisert i gater, en gate for poteter, en for tomater, en for lok osv. tilslutt kuliminerte det i boder som solgte litt av alt. Varene var ganske enkelt spredt utover i sekker og titt og ofte fant vi en Cholita (lokalt folkeslag, hvor damene er svaert karakteristisk kledd med lag paa lag med skjort og en bitteliten hatt paa hodet) sovende oppa loken eller blandt appelsinene. Under ser dere bilde av to Cholitaer paa bytur.

Cholitas paa bytur

Vi har ogsaa rukket aa faa inn en liten klatreokt i hoyden sammen med Sergio, en lokal mountainguide som Magnus kjente fra sist han var her. En herlig fyr som driver med alt fra guiding av turister i fjellene til aa lage dokumentar om loshunder i La Paz. (han er egentlig Biolog). Vi klatret paa en bergart som heter konglomerat, mitt forste mote med denne bergarten som igrunn er veldig pussig. Det ser ut som brunrod betong ispedd runde stener av en annen uidentifiserbar av meg bergart. Pussig aa klatre paa og relativ glatt i sola. Som dere ser under blaaste det veldig paa toppen ogsaa denne dagen, men veldig goy aa klatre litt igjen. Og veldig slitsomt i hoyden, ble andpusten av den letteste rute.

 

 I dag hadde vi halvveis planlagt en fjelltur, men Magnus ble litt daarlig i magen. (man blir VELDIG godt kjent paa tur ;-) og vi valgte derfor aa utsette turen litt. Fikk derfor sett VM bomben Spania-Sveits til frokost, det var jo saa spennende at jeg vurderer aa begynne aa folge med paa fotball..