Shopping i en hundekjører's liv

Shopping i en hundekjører's liv

mandag 29. mars 2010

Geografilekse....

Etter herlige 12 timer på nattbuss til Airlie Beach kom vi endelig frem til Whitsunday booking. Som følge av syklonen har det blitt lagt ut endel rimelige seilturer. Ved en feiltagelse ble vi tibydd å seile med "Silent Nigth", en av de litt mindre og raske båtene, for 380$. Normal pris ville vært 579$. Litt flaks skal man ha,for midt i feiringen av denne tabben fra bookingselskapet oppdaget vi vår egen tabbe. Vi hadde booket feil flybillett til ake til Sydney. Istedenfor å kjøpe flybillett fra Hamilton Island i Queensland, hadde vi booket billett fra Hamilton i New Zealand. Shit!! Feilen ble oppdaget når vi skulle kjøpe fergebillett til Hamilton Island og damen på billettkontoret opplyste om at det ikke gikk noen fly kl 16.00 fra Hamilton Island. Hva annet kan man gjøre enn å le av seg selv? Fikk heldigvis ringt til Virgin, spilte "stakkars naive turist" kortet mitt og slapp unna canselationfee på på 70$ og fikk ny billett. Nå fra riktig flyplass.

Når vi endelig kom oss inn på rommet vårt, som selvsagt ikke var klart når vi ankom, ble vi ønsket velkommen til Airlie beach av en brukt? kondom festet i takvifta, nøkkler som så veldig ut til å kunne passe et par håndhjern og en sofa full av blått glitter. Airlie er tydeligvis en partydestinasjon.

Vi drar på to dagers seiltur om noen timer, krysser fingre for godt seilvær og kule medpassasjerer. Under en uke til jeg er hjemme i Norge en tur nå. Gleder meg til påskelam med Jeanette og Lars.

Eirin

lørdag 27. mars 2010

Syklon in Paradise

Etter noen regnfulle dager i Byron med avstikker til Nimbin (som er en hippieby 1.5 timer fra Byron) dro vi videre til Surfers Paradise. Vi ville helst litt lengre nord for aa faa klatret litt, men vaermeldingen sa syklonvarsel kategori 2. Uluru var paa vei og kategori 2 er visstnok vind i opptil 200 km/t, med en bil som er skapt for aa fange opp vinden bestemte vi oss for aa ligge paa vaeret noen dager. Derfor ble det to dager i Surfer's paa oss, her skinte solen og vi fikk slappet av ved bassengkanten. Paa grunn av syklonen var det ikke mulig aa bade i sjoen, samme dag som vi ankom surfers var det en 19 aar gammel gutt som dode i bolgene under en livredderkonkurranse. Veldig tragiske omstendigheter og dodsfallet preget hele nyhetsbildet i mange dager.







































Vi ble kjent med baade hyggelige og rare folk i surfers, en kar ved navn Shawn som bade var lystlogner og glad i ulike rusmidler bestemte seg for aa like oss og ville gjerne vise oss omraadet. Vi tok tilbudet om aa dra aa kjope lokale prawns som visstnok skulle vaere heeelt fantastisk. Med meg bak rattet og Ann Magritt som buffer mellom meg og Shawn dro vi ut paa tur i hans noe slitne bil. Stickshift on the leftside er moro kan dere tro. Paa kvelden hadde vi konkurranse om aa lage de beste prawns'ene. De viste seg aa vaere verdt turen. mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm!



Neste stopp ble Brisbane, hvor vi ogsaa skulle levere bilen. Vi trodde hele veien at vi skulle levere Sondag, men etter naermere lesing av leiekontrakten viste det seg aa vaere mandag. Jenter paa tur... Uansett, dagen ble utnyttet til aa klatre i Brisbane. Midt i byen har de en ca 18-20 meter hoy klippe med sportsklatring, utrolig morsomt aa klatre med digre skyskarapere og urbane omgivelser som bakgrunn. Totalt forskjellig fra Blue Mountains selvsagt, men en morsom avveksling fra stranden. Vi hadde lovet tre dansker at de skulle faa prove klatring, saa de var ogsaa med paa tur. Og de digget selvsagt klatring, saa muligens har vi rekruttert tre nye til sporten. De samme danskene ble ogsaa med oss ut til Fraser Island for aa utforske denne eventyrlige sandoyen.


























Ja det er "turistifisert", ja vi kjorte buss med 20 andre, men for en fantastisk tur. Vi fikk en helt herlig guide i et selskap som heter dingo tours, han tok oss med i en offroadbuss paa de humpete veiene og spilte musikk tilpasset veistandarden. Forste sang var "we're all gonna die some day" som selvsagt lokket fram smilene i gruppa der vi humpet oss ned en bakke i full fart. Forste dag var Lake et eller annet som var som et vanlig norsk tjern egentlig. Deretter var det en liten, men nydelig trasketur i regnskogen der vi var saa heldige aa faa oye paa King Fisher bird. En nydelig blaa liten rakker. (ja jeg veit jeg sier nydelig hele tiden, men Fraser er nydelig!) dagen ble avsluttet med et bad i lake Mckenzie. Vi fant en liten stripe av sand hvor vannet ikke var dypere enn at vi kunne liste oss paa taerne over til en liten vik vi kunne ha for oss selv. Dermed fikk vi illusjonen av aa nesten vaere alene. Det er et av de vakreste stedene jeg noen gang har dyppet mine ikke fullt saa vakre taer ned i. Krystallklart blaatt vann, kritthvit sand. Maa ta i bruk ordet magisk selv om det er en klisje, Lake Mckenzie er magisk spor du meg!



Neste dag var holdt av til aa kjore 75-mile beach. Stranden er "bare" 58 km lang, men navnet hentyder antakeligvis til at oyen er 75 km lang i sin helhet. Paa dag to besokte vi Champagne Rock Pools, noen naturlige dammer som var omkranset av coffe rock (bergarten paa Fraser) og som naar bolgene slo inn over berget fikk vannet til aa bruse som champagne. Deretter en liten gaatur opp til Indian head, navnet er muligens ikke politisk korrekt naa mer. Det var James Cook som ga klippen navnet fordi han feilaktig trodde at aborginerne som stod paa klippen naar han seilte forbi var indianere. Saa feil kan man ta. Uansett, Indian Head er et fint sted aa kikke etter hai, definer, skilpadder og annet sjoliv som kan komme til aa svomme forbi. Vi saa desverre ikke Flipper, men vi saa en havskilpadde og en Mantaray. Vi kom oss ned fra klippen og inn i bussen for aa se et skipsvrak som ligger paa stranden. Skikkelig Donald Duck-style skipsvrak, bare noe rustent reisverk igjen egentlig. Fem minutt stop var nok for vi dro videre til Eli-creek for aa se dingoer paa stranden og bade nok en gang.

Ann Magrit har naa reist hjem, burde vaere hjemme i skrivende stund haaper jeg. Husk aa legge ut bilder snuppa!!

Eirin

onsdag 17. mars 2010

Crikey, as in: Crikey these shorts are tigth..

Australia er fantastisk!! Ikke bare paa grunn av landets fantastiske natur men ogsaa paa grunn av folkene her, alle vi har mott har tatt oss imot med aapne armer og det er alltid en dusj eller en seng ledig til trengende norske jenter.



Etter at vi alle har fatt tatt jomfruhoppet med fallskjerm og sett obligatoriske spots i Sydney var det paa tide aa komme seg opp i Blue Mountains. Vi hoppet inn i Ben's van og ble lovet at det var en time med kjoring, tre timer senere stod vi og not synet av "three sisters", et landemerke Ben mente vi ikke kunne faa unnvaere om man forst var i BM.  Etter "tvangs-sigthseeingen" dro vi vider til forste klatrecrag. Etter forste klipp er vi fullstendig hekta paa BM, helt fantastisk klatring og en utsikt som tar pusten fra deg.  Dagen ble toppet med at vi ble med opp for aa se Ben base hoppe. Det foltes uvirkelig og ulogisk aa vaere med opp for aa se noen kaste seg utenfor en klippe med de enkle ord "see you girls" til hilsen i det han hoppet utfor kanten. Mannen er gal!! Men, ogsaa den snilleste galeste mannen vi har mott. Han har tatt vare paa oss naa i en droy uke og det har vaert en evig kamp om aa faa lov til aa betale eller hjelpe til med noe som helst.


Ben sjekker vindforholdene før hopping


Ben i fritt fall - "see ya girls..."

Etter et midlertidig farvel med Ben fikk vi hentet vaar Campervan og atter en gang satt nesen mot BM. Forste natten med campingliv ble litt i overkant for noen av oss. Etter forsikringer fra oss andre om at det ikke var noe skummelt med utedo i den australske villmarken dristet Christine seg bort for kveldsstellet. Fem min senere kommer hum hysterisk og hyperventilerende inn dora til van'en vaar. Utedoen viser seg aa vaere boligen til Petter Edderkopp paa storrelse med en knyttneve, og kom kravlende opp fra dypet av utedoen idet stakkars Christine akkurat var ferdig med kveldens toalettbesok.


All good things must come to an end.. og derfor ble BM byttet ut med freeway'en og venstre kjoring nordover. Vi fikk oss en overnatting i South West Rocks for aa si farvel til Ben og aa hilse paa Kylie og Adam samt deres to herlige barn. I SWR fikk vi endelig sett kenguruer i sitt rette habitat og Eirin fikk fisket Tunfisk og hilst paa pelikaner. 




Naa er vi i Byron Bay, dette blir base i noen dager for vi maa levere bilen vaar paa sondag.

Klem fra Eirin og Ann Magrit

onsdag 10. mars 2010

Weeeeeeeeeeeeee




Free falling

Etter et doegn i Hong Kong, som forsaavidt ikke er noe aa skrive om, braakete, masse mennesker og daarlig luft, landet vi Sydney. Eirin og Ben plukket oss opp paa flyplassen i Bens Wondervan - seng, dusj, kjoeleskap fullt med oel , hvilken service!

Satte oss i bilen, fikk servert en iskald pils og beskjed om at vi skulle hoppe FALLSKJERM morgenen etter.....
Favorittjenta Eirin hadde fikset tandemhopping i bursdagsgave! I looove her :)

Noen faa timer med neglebiting, svette haandflater og nervoes latter satt jeg bundet fast til en saerdeles hyggelig australier klar til aa hoppe ut av et fly paa 14000 fot. Merkelig nok ikke nervoes lenger, go figure.
1 minutt i fritt fall var vel noe av det mest mindblowing og utrolige opplevelsen jeg har opplevd! Dette skal gjentas.

Kvelden ble feiret i Manly, en saerdeles hyggelig kveld.
Bondi beach er besoekt og i morgen gaar turen til Blue Montains for 5 dager med klatring.

Ann Magrit

lørdag 6. mars 2010

fredag 5. mars 2010

Budsjettsprekk paa Borneo!

Hadde ikke planlagt Borneo paa reisen min og ergo ble det en aldri saa liten sprekk i budsjettet, MEN det tar jeg med knusende ro. For Borneo har vaert et eventyr jeg ikke ville vaert foruten. Har reist her nede i en ukes tid tror jeg, dagene flyr jo saa sabla fort at jeg ikke husker lengre hvor lenge jeg er paa hvert sted. Har reist sammen med Michel, Mari og Jan Petter. Vi hooket opp i Kuala Lumpur og booket billetter med Air Asia til Kota Kinabalu (KK) i Sabah regionen av Borneo som er verdens tredje storste oy og er delt inn i en Malaysisk del, en Indonesisk del og Brunei. Vi har holdt oss i den Malaysiske biten.

Vi landet med friskt mot og en sulten Michel paa KK flyplass. Det ble vaart forste mote med turistindustrien i Malaysia. Alle var vi godt vant med det herlige folket i Thailand som alltid smiler og hjelper deg, det skulle vise seg aa ikke alltid vaere tilfelle paa Borneo. Mitch booket taxi til oss for 30 ringit, (gang med to saa har du verdien i NOK) taxien ville plutselig ha 42 rm for oss naar han saa sekkene vaare. Oppgitt og med en stadig mer sulten Mitch med oss ga vi oss ende over og ba han kjore oss til by'n. Der fant han plutselig ut at reisebyraaet vi ba han ta oss med til var stengt og kjorte forbi i stor hastighet. Ikke vet jeg hvorfor han ville at det skulle vaere stengt, men vi ba han ta oss tilbake dit og det var slettes ikke stengt. Vi fikk i Mitch litt lunch og humorkurven var stigende paa gruppa inntil vi skulle prove aa booke tur til Mt. Kota Kinabalu (4095moh.). 950 rm var forste pristilbud, Mitch fant dette usannsynlig dyrt og snek seg ut dora for aa sjekke andre steder. Etter mye diskusjon og en liten dose oppgitthet fikk vi prisen ned til 750 rm.

Det var da paa tide aa finne sted aa bo for natten, ikke saa mye annet aa si enn at Mari og JP fikk en seng som knakk og jeg og Mitch et rom uten vindu. Vi var mer enn klar for fjellet naar morgenen kom!

Men for et fjell, og for en fantastisk tur. Vi hadde maks flaks med vaeret baade opp og ned til toppen. Turen er unnagjort paa to korte dager, forste etappe er opp fra 1800 m til ca 3200 m. Man overnatter da paa et sted som heter Laban Rata. Vi var heldige og fikk et firer rom, slapp dermed aa dele dormitory med en haug andre folk. Siden vi ville se soloppgangen fra toppen maatte vi strate 02.30 om natten for aa naa opp i tide. Paa veien opp fikk vi selskap av en nydelig fullmaane som badet fjellet i solvskimrende lys, store deler av turen kunne unnagjores uten hodelykt. Det var digg aa faa brukt kroppen litt opp mot toppen, leggene var rimelig sure mot slutten. Men det er selvsagt glemt naar man naar toppen. Det var ganske kaldt for solen stod opp og i og med at jeg ikke hadde planlagt Borneo eller fjelltur paa denne reisen hadde jeg ikke allverdens med klaer med meg. Det ble lost med at vi rappet tre ullpledd paa Laban Rata som ble dandert til en sofa paa toppen, tror det var mange som misunnet oss der vi satt inntullet i ullpledd og ventet paa sola. Vi fikk en perfekt spot for aa se solen stige opp og avslore det vakre landskapet vi befant oss i. Bedre bursdagsfeiring for Jan Petter som fyllte 29 denne dagen skal man lete lenge etter.

Nedturen ble tatt i to etapper, frokost paa Laban og deretter siste kneknusende etappe ned til inngangsporten til nasjonalparken. Paa veien opp motte vi baerere som bar opp all supplering til Laban. De faar betalt per kilo og det var ikke lite de lastet opp paa ryggene sine. Leggene til gutta var som tommerstokker, paa 6 km bratt stigning brukte de kjappeste 2,5 time t\r. Imponerende!!!

Neste etappe av reisen var aa komme seg til Sandakan. Sitat Mari " en sjarmerende og hyggelig kystby" 4 timer med hassardios busskjoring fra Kinabaluparken. Her var det tid for pleie av slitne kropper en dag for turtle island og orangutang besok. Ogsaa disse turene kostet oss mye energi og tid for aa booke, rimelig fed up med prutingen for vi endelig gikk med paa en pris 200 rm lavere enn utgangspunktet.  Paa Turtle Island som er en oy rett ved Fillipinene fikk vi se Gronne havskilpadder som kom opp paa stranden for aa legge egg, og vi fikk see baby skilpadder som ble satt ut i sjoen. De var helt nyyydelige! Desverre er det bare 1 % av alle skilpadder som klekkes som overlever til aa bli en voksen skilpadde. Det er toffe levekaar aa vare en Baby Turtle... Paa vei hjem kom vi tilfeldigvis over to skilpadder som hadde en liten stund med turtle loooooove! Veldig spesielt og goy aa se de svaere skilpaddene parre seg, det foregaar paa den maaten at hannen klamrer seg fast paa hunnen i timesvis mens hun svommer for livet for aa holde seg paa overflaten. Samtidig er det gjerne andre hanner som ogsaa prover aa wrestle av hannen slik at de kan prove seg. Kjenner jeg er veldig fornoyd med aa ikke vaere skilpadde jente ;-)

Man kan ikke forlate Borneo uten aa ha hilst paa "the forrest man", eller orangutanger som vi kjenner de som. Vi tok derfor en liten svipptur innom Sepilok Orangutang sanctuary (1 av 4 i verden) for aa se paa disse morsomme skapningene svinge seg i traerne. Det er de kuleste, soteste, rareste dyrene jeg noen gang har sett, for noen hjerteknusere. Desverre er de utryddningstruet og det blir derfor behov for steder som Sepilok.

Naa er jeg paa vei til aa sjekke ut av hotellet her I Sandakan for aa fly til KK og videre mot Sydney i morgen. Gleder meg til aa faa litt ordentlig mat, for maten her i Sandakan er mildt sagt utfordrende. (eller hva Mari?)
Paa sondag kommer Ann Magrit og Christine til Sydney, det blir goy aa vaere paa jentetur down under en mnd. Paa grunn av virus paa pc'n jeg sitter paa naa tor jeg ikke legge ut bilder, vil ikke ha virus paa usb sticken min. Skal legge ut saa fort som mulig.

Takk for turen Michel, Mari og Jan Petter! Vi sees naar vi sees, god tur videre.

-Eirin-