Budsjettsprekk paa Borneo!

Hadde ikke planlagt Borneo paa reisen min og ergo ble det en aldri saa liten sprekk i budsjettet, MEN det tar jeg med knusende ro. For Borneo har vaert et eventyr jeg ikke ville vaert foruten. Har reist her nede i en ukes tid tror jeg, dagene flyr jo saa sabla fort at jeg ikke husker lengre hvor lenge jeg er paa hvert sted. Har reist sammen med Michel, Mari og Jan Petter. Vi hooket opp i Kuala Lumpur og booket billetter med Air Asia til Kota Kinabalu (KK) i Sabah regionen av Borneo som er verdens tredje storste oy og er delt inn i en Malaysisk del, en Indonesisk del og Brunei. Vi har holdt oss i den Malaysiske biten.

Vi landet med friskt mot og en sulten Michel paa KK flyplass. Det ble vaart forste mote med turistindustrien i Malaysia. Alle var vi godt vant med det herlige folket i Thailand som alltid smiler og hjelper deg, det skulle vise seg aa ikke alltid vaere tilfelle paa Borneo. Mitch booket taxi til oss for 30 ringit, (gang med to saa har du verdien i NOK) taxien ville plutselig ha 42 rm for oss naar han saa sekkene vaare. Oppgitt og med en stadig mer sulten Mitch med oss ga vi oss ende over og ba han kjore oss til by'n. Der fant han plutselig ut at reisebyraaet vi ba han ta oss med til var stengt og kjorte forbi i stor hastighet. Ikke vet jeg hvorfor han ville at det skulle vaere stengt, men vi ba han ta oss tilbake dit og det var slettes ikke stengt. Vi fikk i Mitch litt lunch og humorkurven var stigende paa gruppa inntil vi skulle prove aa booke tur til Mt. Kota Kinabalu (4095moh.). 950 rm var forste pristilbud, Mitch fant dette usannsynlig dyrt og snek seg ut dora for aa sjekke andre steder. Etter mye diskusjon og en liten dose oppgitthet fikk vi prisen ned til 750 rm.

Det var da paa tide aa finne sted aa bo for natten, ikke saa mye annet aa si enn at Mari og JP fikk en seng som knakk og jeg og Mitch et rom uten vindu. Vi var mer enn klar for fjellet naar morgenen kom!

Men for et fjell, og for en fantastisk tur. Vi hadde maks flaks med vaeret baade opp og ned til toppen. Turen er unnagjort paa to korte dager, forste etappe er opp fra 1800 m til ca 3200 m. Man overnatter da paa et sted som heter Laban Rata. Vi var heldige og fikk et firer rom, slapp dermed aa dele dormitory med en haug andre folk. Siden vi ville se soloppgangen fra toppen maatte vi strate 02.30 om natten for aa naa opp i tide. Paa veien opp fikk vi selskap av en nydelig fullmaane som badet fjellet i solvskimrende lys, store deler av turen kunne unnagjores uten hodelykt. Det var digg aa faa brukt kroppen litt opp mot toppen, leggene var rimelig sure mot slutten. Men det er selvsagt glemt naar man naar toppen. Det var ganske kaldt for solen stod opp og i og med at jeg ikke hadde planlagt Borneo eller fjelltur paa denne reisen hadde jeg ikke allverdens med klaer med meg. Det ble lost med at vi rappet tre ullpledd paa Laban Rata som ble dandert til en sofa paa toppen, tror det var mange som misunnet oss der vi satt inntullet i ullpledd og ventet paa sola. Vi fikk en perfekt spot for aa se solen stige opp og avslore det vakre landskapet vi befant oss i. Bedre bursdagsfeiring for Jan Petter som fyllte 29 denne dagen skal man lete lenge etter.

Nedturen ble tatt i to etapper, frokost paa Laban og deretter siste kneknusende etappe ned til inngangsporten til nasjonalparken. Paa veien opp motte vi baerere som bar opp all supplering til Laban. De faar betalt per kilo og det var ikke lite de lastet opp paa ryggene sine. Leggene til gutta var som tommerstokker, paa 6 km bratt stigning brukte de kjappeste 2,5 time t\r. Imponerende!!!

Neste etappe av reisen var aa komme seg til Sandakan. Sitat Mari " en sjarmerende og hyggelig kystby" 4 timer med hassardios busskjoring fra Kinabaluparken. Her var det tid for pleie av slitne kropper en dag for turtle island og orangutang besok. Ogsaa disse turene kostet oss mye energi og tid for aa booke, rimelig fed up med prutingen for vi endelig gikk med paa en pris 200 rm lavere enn utgangspunktet.  Paa Turtle Island som er en oy rett ved Fillipinene fikk vi se Gronne havskilpadder som kom opp paa stranden for aa legge egg, og vi fikk see baby skilpadder som ble satt ut i sjoen. De var helt nyyydelige! Desverre er det bare 1 % av alle skilpadder som klekkes som overlever til aa bli en voksen skilpadde. Det er toffe levekaar aa vare en Baby Turtle... Paa vei hjem kom vi tilfeldigvis over to skilpadder som hadde en liten stund med turtle loooooove! Veldig spesielt og goy aa se de svaere skilpaddene parre seg, det foregaar paa den maaten at hannen klamrer seg fast paa hunnen i timesvis mens hun svommer for livet for aa holde seg paa overflaten. Samtidig er det gjerne andre hanner som ogsaa prover aa wrestle av hannen slik at de kan prove seg. Kjenner jeg er veldig fornoyd med aa ikke vaere skilpadde jente ;-)

Man kan ikke forlate Borneo uten aa ha hilst paa "the forrest man", eller orangutanger som vi kjenner de som. Vi tok derfor en liten svipptur innom Sepilok Orangutang sanctuary (1 av 4 i verden) for aa se paa disse morsomme skapningene svinge seg i traerne. Det er de kuleste, soteste, rareste dyrene jeg noen gang har sett, for noen hjerteknusere. Desverre er de utryddningstruet og det blir derfor behov for steder som Sepilok.

Naa er jeg paa vei til aa sjekke ut av hotellet her I Sandakan for aa fly til KK og videre mot Sydney i morgen. Gleder meg til aa faa litt ordentlig mat, for maten her i Sandakan er mildt sagt utfordrende. (eller hva Mari?)
Paa sondag kommer Ann Magrit og Christine til Sydney, det blir goy aa vaere paa jentetur down under en mnd. Paa grunn av virus paa pc'n jeg sitter paa naa tor jeg ikke legge ut bilder, vil ikke ha virus paa usb sticken min. Skal legge ut saa fort som mulig.

Takk for turen Michel, Mari og Jan Petter! Vi sees naar vi sees, god tur videre.

-Eirin-