Vi ble kjent med baade hyggelige og rare folk i surfers, en kar ved navn Shawn som bade var lystlogner og glad i ulike rusmidler bestemte seg for aa like oss og ville gjerne vise oss omraadet. Vi tok tilbudet om aa dra aa kjope lokale prawns som visstnok skulle vaere heeelt fantastisk. Med meg bak rattet og Ann Magritt som buffer mellom meg og Shawn dro vi ut paa tur i hans noe slitne bil. Stickshift on the leftside er moro kan dere tro. Paa kvelden hadde vi konkurranse om aa lage de beste prawns'ene. De viste seg aa vaere verdt turen. mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm!
Neste stopp ble Brisbane, hvor vi ogsaa skulle levere bilen. Vi trodde hele veien at vi skulle levere Sondag, men etter naermere lesing av leiekontrakten viste det seg aa vaere mandag. Jenter paa tur... Uansett, dagen ble utnyttet til aa klatre i Brisbane. Midt i byen har de en ca 18-20 meter hoy klippe med sportsklatring, utrolig morsomt aa klatre med digre skyskarapere og urbane omgivelser som bakgrunn. Totalt forskjellig fra Blue Mountains selvsagt, men en morsom avveksling fra stranden. Vi hadde lovet tre dansker at de skulle faa prove klatring, saa de var ogsaa med paa tur. Og de digget selvsagt klatring, saa muligens har vi rekruttert tre nye til sporten. De samme danskene ble ogsaa med oss ut til Fraser Island for aa utforske denne eventyrlige sandoyen.
Ja det er "turistifisert", ja vi kjorte buss med 20 andre, men for en fantastisk tur. Vi fikk en helt herlig guide i et selskap som heter dingo tours, han tok oss med i en offroadbuss paa de humpete veiene og spilte musikk tilpasset veistandarden. Forste sang var "we're all gonna die some day" som selvsagt lokket fram smilene i gruppa der vi humpet oss ned en bakke i full fart. Forste dag var Lake et eller annet som var som et vanlig norsk tjern egentlig. Deretter var det en liten, men nydelig trasketur i regnskogen der vi var saa heldige aa faa oye paa King Fisher bird. En nydelig blaa liten rakker. (ja jeg veit jeg sier nydelig hele tiden, men Fraser er nydelig!) dagen ble avsluttet med et bad i lake Mckenzie. Vi fant en liten stripe av sand hvor vannet ikke var dypere enn at vi kunne liste oss paa taerne over til en liten vik vi kunne ha for oss selv. Dermed fikk vi illusjonen av aa nesten vaere alene. Det er et av de vakreste stedene jeg noen gang har dyppet mine ikke fullt saa vakre taer ned i. Krystallklart blaatt vann, kritthvit sand. Maa ta i bruk ordet magisk selv om det er en klisje, Lake Mckenzie er magisk spor du meg!
Neste dag var holdt av til aa kjore 75-mile beach. Stranden er "bare" 58 km lang, men navnet hentyder antakeligvis til at oyen er 75 km lang i sin helhet. Paa dag to besokte vi Champagne Rock Pools, noen naturlige dammer som var omkranset av coffe rock (bergarten paa Fraser) og som naar bolgene slo inn over berget fikk vannet til aa bruse som champagne. Deretter en liten gaatur opp til Indian head, navnet er muligens ikke politisk korrekt naa mer. Det var James Cook som ga klippen navnet fordi han feilaktig trodde at aborginerne som stod paa klippen naar han seilte forbi var indianere. Saa feil kan man ta. Uansett, Indian Head er et fint sted aa kikke etter hai, definer, skilpadder og annet sjoliv som kan komme til aa svomme forbi. Vi saa desverre ikke Flipper, men vi saa en havskilpadde og en Mantaray. Vi kom oss ned fra klippen og inn i bussen for aa se et skipsvrak som ligger paa stranden. Skikkelig Donald Duck-style skipsvrak, bare noe rustent reisverk igjen egentlig. Fem minutt stop var nok for vi dro videre til Eli-creek for aa se dingoer paa stranden og bade nok en gang.
Ann Magrit har naa reist hjem, burde vaere hjemme i skrivende stund haaper jeg. Husk aa legge ut bilder snuppa!!
Eirin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar