Fjelltopper og trafikkanarki

Saa var endelig tiden inne for litt hoye fjell og dype daler her i Bolivia. Fire norske klatrere er tilfeldigvis her samtidig med oss og vi har derfor teamet opp og hatt basecamp sammen en arbeidsuke ved Condoriri massivet.

Condoriri - La Cabesa De Condor i midten     

Basecamp ble etablert paa 4600 meter og rundt oss hadde vi klassikere som Peqeño Alphamayo, Cabesa de Condor, Pyramida Blanca osv. Alle et sted mellom 5000-5500 moh. eller deromkring. Desverre er det saann at bre'ene i denne enden av Cordillera Real er i ferd med aa trekke seg tilbake med saann ca 3 meter i aaret. Det er derfor endel mindre fast is og mer lost fjell paa toppene enn hva som er beskrevet i den 12 aar gamle foreren som er tilgjengelig for omraadet. Det ble derfor mange og lange diskusjoner i camp om hvor vi skulle prove oss forst og ikke. Tilslutt ble det enighet om aa gaa i ett taulag over breen og opp til Pequeño som forste tur, Hilde og Oyvind hadde lyst aa prove paa aa klatre face'en og vi andre ville gaa normalveien opp langs ryggen.

 Pequeño sett fra Pyramida Blanca

De fleste hadde ulike varianter av hoydepaavirkning, (utenom Magnus the Machine selvsagt og Hilde) hodepinetabletter ble tygget baade underveis og etter tur. Jeg og Torbjorn hadde en vond tur der hvert steg var hat baade opp og ned, godt at man kan vaere to om aa hate iallefall ;-) Tilslutt var alle paa toppen og trygt nede igjen. Ingenting som en varm sovepose etter lange turer.

 Torbjorn hater paa vei opp Pequeño

ENDELIG paa toppen

Vi hadde fire netter i camp, det var derfor mulighet for en tur til for vi ble hentet. Hilde og Bjorn fikk ticket Cabesa de Condor, den hoyeste toppen i omraadet. Ogsaa beskrevet som the most beautiful line of Bolivia. Magnus og Oyvind tok hjemmetjeneste i camp, mens jeg og Torbjorn valgte aa ta en tur paa Pyramida Blanca. Denne gangen funket baade jeg og Torbjorn mye bedre i hoyden og det ble en betraktelig lettere tur, heldigvis.Ikke hvaer dag jeg opplever blaa himmel, sol og vindstille paa over 5000 meter. Dumme som vi var hadde vi lagt igjen oks og stegjern ved breglippa, det ble derfor en aldri saa liten taulengde med klatring til toppen av fjellet istedenfor aa gaa snorenna som saa ut til aa vaere normalveien.

Undertegnede paa vei opp til Pyramida Blanca

Vi hadde leid Burros (eseltransport) inn til camp, men ut igjen hadde vi av en eller annen uforstaaelig grunn bestemt oss for at vi maatte klare aa baere sekkene vaare selv. Sergio var bestillt til klokken fem for aa hente oss, jeg og Torbjorn kom hjem fra tur kl fire og det er en time og gaa til bilen. Digg aa hive 20 kg paa ryggen og gaa videre etter ni timer paa tur. Heldigvis et underholdende landskap aa gaa tur i med lamaer, eselkaravaner, andre klatrere paa vei inn og ut, losbikkjer og cholitaer.

Vel fremme ved bilen hadde Sergio kjopt inn ol til alle mann og kvinner. Fantastisk hvor godt det er med en kald en etter noen netter i telt. Med ol i magen ble fokus flyttet til mat og diskusjonen om hvor vi skulle spise naar vi kom "hjem" til La Paz. Et steakhouse med deilig argentinsk biff ble bestemt og vi gledet oss stort etterhvert som vi saa byen naerme seg. Plutselig er vi midt inne i selve definisjonen paa en trafikk kork, vi er iover i motgaaende kjorefelt og alle biler staar helt i ro med samtlige sjoforer hengende paa hornet. Begge kjorefeltene er fyllt opp med biler som skel inn til byen, men ingen kommer fram. Det er en eller annen form for blokade paagaaende lengre frem faar vi vite. Biffen vi dromte om maatte derfor vente litt til og vi fikk en sigthseeing runde i El Alto som bonus.