Family life

Aa reise alene betyr at man ofte blir "adoptert" av andre reisende for kortere eller lengre perioden av reisen. Lite ante jeg at jeg skulle bli adoptert av en hel slekt naar jeg takket ja til aa ta folge med Julien og Mosse fra Tupiza til Cordoba. Siste lunsjen paa Tupiza-Uyuni turen foreslo to Sveitsiske gutter ( J og M) at jeg kunne ta bussen sammen med dem ned til Cordoba (som er mer eller mindre paa veien til Buenos Aires).  Jeg tenkte at det er jo digg aa slippe 20 timer og grensekryssing alene, avtalte aa mote guttene paa bussterminalen neste formiddag. Julien sier da at "jeg har en kusine i en liten by utenfor Cordoba, de har en ekstra seng..." Dermed ble en busstur til familiebesok og en natt hos kusina ble til fem. Jeg provde kjope bussbillett for aa dra tidligere (vil jo ikke trenge meg paa), men det var ingen som ville hore paa at jeg skulle dra noe tidligere til BA enn gutta. Ila fem dager rekker jeg aa bli kjent med denne fantastiske Sveitsisk/Argentinske familien som er altfor stor til aa ramse opp alle. Men de tar imot meg med aapne armer som om jeg var en av deres egne. Mamman og pappan til Julien er ogsaa paa tur i Argentina og jeg faar hilst paa bade dem og alt av tanter, onkler, barn, bikkjer og venner.

glad for a slippe aa reise alene :-)

Sondager i Argentina betyr Asado, grilling av store stykker kjott og samling av slekta. Det er ikke tvil i mitt hjerte, det er det beste kjottet jeg noensinne har smakt. Arbeidsfordelingen er enkel: mannen griller, damene lager salat. Deretter setter man seg rundt langbordet og spiser runde paa runde med kjott og salat. Saann ca 1 kg rent kjott per pers. MMMMMMMMMMMMMMMMMMM!

Spising er en stor del av dagen i Argentina

Det viser seg at en av guttene "mine" innehar et kunstnerisk talent og han dekorerer den ene veggen i butikken til kusina med et fantastisk veggmaleri. Som takk for jobben foraerer Yenna ham en piercing som han da velger aa faa plassert i navelen (bare for goy). Lenge siden jeg har ledd saa mye som naar jeg og Mosse fikk vaere vitne til at Julien ble piercet. Det tok ikke lange tiden for han angret og ville ha den ut igjen. Bare saa det er sagt, navlepiercing ser ikke bra ut paa gutter.

Den stolte kunstner med belonningen for arbeidet

Etter all spisingen og sene kvelder med film folte vi for litt pafyll av historie og kultur. Alta Gracia er en by i naerheten av Cordoba med endel interesant historie aa faa med seg.Vi besokte forst et jesuittkloster fra 1700-tallet, greit nok. Men etterpaa besokte vi barndomshjemmet til Che, det var virkelig spennende aa faa med seg. Her var baade motorsykkelen hans og brevene som han skrev til familien og ikke minst Fidel for han dode i Bolivia. Snakk om aa virkelig sloss for det man tror paa, et fasinerende museum som Fidel har besokt sammen med sin gode venn Chavez for noen aar siden.

Fra familiealbumet til Che

Smaabylivet ble etterhvert byttet ut med storbylivet aka Buenos Aires. Vi tok en nattbuss til BA, ble plukket opp paa buss-stoppet og dro direkte paa fisketur! En herlig kar ved navn Nico hentet oss og tok oss med ut paa elva en times kjoring utenfor BA. Mosse hadde aldri fisket for og var svert spent paa denne nye fritidsaktiviteten. Desverre gikk det tre timer hvor alle andre enn stakkars Mosse fikk masse fisk, han var ikke helt overbevist om at dette var hans nye hobby. En liten lur i solen hjalp heldigvis paa fiskelykken saa middagen ble berget. 20 timer paa bussen, 10 timer paa elva (faktisk) og dagen var ennaa ikke over. Vi var innvitert til aa mote ennaa mere slekt, denne gangen av den yngre generasjon. Tidenes lengste dag ble avsluttet med "cumbria dance marathon" kl 06.30. Cumbria er den foretrukne rytmen her i BA og kan best beskrives som musikken man horer paa sirkus. Bare til aa laa det staa til og danse som best man kan, for du slipper ikke unna.

Mosse's forste fisk noensinne

Dagen derpaa var det tid for ennaa mer tradisjoner i form av empanadaparty. (alt handler fortsatt om mat i denne nasjonen) Ennaa flere familiemedlemmer aa hilse paa, tror jeg er oppe i 42 eller noe deromkring.

For aa runde av to uker med gutta mine er vi innvitert paa nok en asado middag paafolgende dag. Om den forste var fantastisk er denne middagen utenomjordisk, argentinsk kjott fortjener sitt rykte og folkene som bor her er enna bedre. Jeg kan ikke annet enn fole meg heldig som faae ta del i alt dette. Gutta mine er naa dratt hjem til Sveits og jeg er igjen i BA ennaa noen dager.

Neste destinasjon blir Rio de Janeiro via Uruguay. Min kjaere venninne Inger kommer til Rio for to uker med intens livsnyting.