Flying solo

Tiden var kommet for at min gode venn Magnus maatte reise hjem til gamlelandet og forlate meg alene i Bolivia. Spent paa hvordan solotilvaerelsen i Sor Amerika kom til aa bli tuslet jeg ned til frokost, i det jeg bestillte en kopp te horte jeg norsk bak ryggen min. To norske studenter paa tur rundt om i SA. Vi hooket opp for dagen og utforsket kulturlivet i La Paz. Fotoutstilling kombinert med aa laere om Fransiskaner ordnen i La Paz. Laerte at konserveringsarbeidet i Bolivia ikke er som i Norge, de har langt mer kunstnerisk frihet i Bolivia. Et gammelt kloster fra 1700 tallet var delt i to p.g.a veibygging, jesus ble malt blaa fordi han hang paa en vegg som skulle males blaa (enda veggen hadde vaert hvit i aarhundrer...) det var diskolys bak jomfrustatuen og mye annet hoderystende konserveringsarbeide var blitt utfort i denne nydelige bygningen.

Jeg hadde booket billett paa 18 timers busstur til Tupiza for aa gjore en tur til Uyuni saltorken, jeg og to tyske jenter var de eneste turistene. Resten av bussen var overfylt av Bolivianere paa tur, jeg hadde gleden av aa dele sete med en svaert saa snakkesalig kar. Fikk dermed utfordret min sparsommelige spansk til de grader. Etter 18 timer ved siden av hverandre lurte han paa om jeg ville komme aa bo hos ham (etter at vi hadde etablert at vi begge var single), jeg takket hoflig nei og dro paa hostel i stede.

Tupiza var lekeplassen til Butch Cassidy og Sundance Kid i gode gamle dager. Landskapet er som hentet ut fra gamle spagetti western filmer og du kan ikke dra herfra uten aa ta en tur paa hesteryggen. Overtalte fire andre til aa bli med ut paa eventyr. En guide paa en annen tur sa til meg at "in Bolivia everything is possible, nothing is safe". Saa var det ogsaa med ridetur, vi fikk utdelt en cowboyhatt istedefor hjelm og opplaeringen i hvordan man rir var fravaerende. Vi hadde uansett en nydelig dag paa hesteryggen i et fasinerende landskap.

Neste dag hadde jeg booket meg inn paa en firedagers Tupiza - Uyuni tur. Chris fra USA (som ogsaa var med paa rideturen), meg selv og et par fra nederland delte jeep og det meste annet i de neste fire dagene.

Tilsammen kjorer man ca 1200 km ila fire dager, det betyr MYE tid paa humpete veier i Jeep. Paa dag to maatte vi staa opp kl 04.30 for aa klare aa gjore unna dagens etappe innen rimelig tid. Vi fire i jeepen fant raskt tonen (som man sier) og hadde ingen problemer med aa faa de lange etappene med kjoring til aa bli morsomme. Det store maalet med turen var selvsagt salt-orkenen utenfor Uyuni, men for vi kom saa langt fikk vi see og oppleve mange fantastiske steder. Vi fikk se laguner som p.g.a mineralene i grunnen fikk ulik farge paa vannet, vi fikk se Emuer, Rosa Flamingoer, Lamaer, Jacuñas (en slektning av lamaen), orkenrev og noen superkule gjorme geysirer. Jeg ble imponert over mangfoldet som aapenbarte seg paa dette relativt lille omraadet. I tillegg til det jeg allerede har nevnt var det ogsaa mange vulkaner, hvorav en har status som semi aktiv. Det vil si at det ryker litt fra den...

Alle vulkanene gjor at det er veldig spennende fjellformasjoner langs ruta, mest kjent av dem alle er "steintreet" som er formet av vulkansk skum og deretter slipt ned av vind og vaer gjennom tidene. Visstnok er det et gigantisk buldreomraade i naerheten av Uyuni orkenen. Desverre fikk jeg ikke utforsket dette denne gangen. Bostandarden paa turen var relativ "basic", det var derfor deilig aa faa skrellet av seg klaerne og hoppet opp i en varm kilde utpaa dag to. Etter nesten 18 timer i bil paa to dager var det herlig aa kjenne det varme vannet lose opp alle stive muskler. Baksiden av denne luksusen var at ganske mange bla daarlige av kombinasjonen varmt vann/hoyde/sliten. To i min bil gikk rett i bakken naar de kom opp fra vannet og folte seg kvalme en stund. Mange steder paa turen er man ganske hoyt og (5000 m er hoyeste punkt) og vi sov ogsaa i hoyden. For de som ikke var akklimatisert var dette relativt toft, diamox'en min ble delt ut til hoydesyke medreisende.

Siste natten overnattet vi paa et hotell laget av salt, ganske kul bygning og den varmeste natten paa turen. Her traff vi ogsaa mange av de andre jeepene som gjor samme tur. Det ble nok en morsom kveld med mye latter og herlige mat fra vaar medbrakte kokk Louisa.

Siste dagen var kommet og vi maatte grytidlig opp for aa faa med oss soloppgangen over saltorkenen. Digg aa endelig kjore paa solid underlag igjen og slippe all humpingen for en stund. Soloppgangen ble foreviget og vi ble servert frokost ved en "oy" i orkenen med 1000 aar gamle kaktuser paa alle kanter.

Saa var det endelig tid for saltorkenen og hovedattraksjonen som er aa ta bilder der man eksprimenterer med avstander og tar morsomme bilder av alt og alle. Som f.eks. leke at man er oppi en te kopp eller andre klassikere. Vi hadde det iallefall goy en ganske lang stund.

Turen ble avsluttet med en tur til togkirkegaarden utenfor Uyuni, i likhet med byen var dette et begredelig og forsoplet omraade. Et deprimerende sted rett og slett. Prikken over i'en var at minibanken i Uyuni ikke virket og at alle bankene var stengt i to dager. Jeg prover meg derfor som barmhjertelig samaritan og har laant 1000 kr til Chris som ikke hadde penger til aa komme seg ut av byen eller betale for turen. Tror paa det gode i folk og satser paa at det gaar bra.

Neste destinasjon er Argentina, har hort noe rykter om bra kjott der saa maa ned og teste.