Dusty riders

Sorata, Sorata, Soraaaaaaaaaaaaaaaaata!!!!
Ingen problem aa finne riktig buss iallefall, eller buss.. det er minibussversjonen av en toyota hiace.
Fem timer og en sovende underkropp senere (trangt i bussen) var vi framme i fantastiske Sorata. Paa 2600m omkranset av 5-6000 m topper ligger denne miniputten av en landsby. Hoyeste toppen er Illampu som er ca 6400 eller noe. Det var utrolig digg aa se gronne aaser og hvite fjelltopper igjen etter bylivet i to uker. Her hadde vi bestemt oss for aa gaa litt turer for aa kjenne paa hoydeformen og dra paa to dagers sykkeltur inn i jungelen. Fikk gaatt opp til 3975m forste dagen for vi innsaa at vi hadde gaat opp paa en rygg som ikke gikk lengre. Saa da ble det lunsj og en liten lur i sola for vi gikk ned i lavlandet igjen. Hadde planlagt aa gaa opp til Laguna Chillata paa 4200 m, men saann gaar det naar man gaar i fotsporene til gjeterjentene ;-)

                                                     Hit, men ikke lengre..
Neste dag ble det nok en nydelig tur opp en annen topp som var litt lavere, men likefult vakker. Der ble vi angrepet av to illsinte bikkjer som hadde bestemt seg for at ingen skulle forbi de 10 meter med veistump som de passet paa. Kom oss heldigvis forbi, men ble hoy puls og lettere nervos av aa se to bikkjer med flekkende tenner og staaende pels fra haletipp til snute 2 cm fra min hvite legg.

Veier i Bolivia er et lite kapittel for seg selv, snirkler seg oppover bratte fjellsider og for det meste laget av grus og stener. Perfekt for downhill sykling med andre ord! Magnus kjenner en kar som driver Andean Epics i Sorata. Vi signet oss paa en dagstur med baade single og double tracks, samt en tredagers tur hvorav to dager er sykling og en er baat inn i jungelen. Selv om jeg har sykkel er jeg vel ikke akkurat den som er mest aa finne i steinura med sykkelen, derfor noget skeptisk den forste dagen naar vi snirklet oss opp til 4800m med en jeep og sykkel paa taket. "se der begynner stien" sier han ene guiden. Stien han refererer til er en 150 meter bratt grusbakke som ikke ser direkte sykkelbar ut i mine oyne. Naar han ogsaa viser fram den knekte tanna si fra en tidligere tur ned den bakken var jeg iallefall overbevist. Jeg skal IKKE ned den bakken der. Heldigvis skulle vi begynne med en tur i en annen retning og den nevnte stien ble glemt fram til ettermiddagsokta. Vi heiv oss paa sykkelen og syklet dypt inn i en dal hvor Inkaene hadde hatt sine glansdager. Baade jordbruksarealer og gamle landsbyer paa toppene kunne man faa pekt ut underveis i sykkelturen. Fikk ogsaa tikket av Lama paa listen av ting som maa sees, dalen vi syklet gjennom var veldig fruktbar saa derfor var det flokker av baade Lamaer, hester, sauer og kuer i en salig mix som var sluppet ut paa vinterbeite. Er ikke saa mange steder aa stikke av saa alle dyrene vandret fritt omkring i dalen.

4800moh. Klar for downhill

Etter en nydelig lunsj i det gronne var det paa tide med litt mer "serious stuff", jeg fikk lurt meg unna den verste grusbakken men folte meg veldig kjedelig siden Magnus provde seg nedover. Kunne derfor ikke si nei til aa teste single track'en som Travis hadde bygd. Et spor, nedover og svingete som rakker'n. Var bare aa sette utfor, forst gikk Magnus paa hue saa gikk jeg paa hue. Hjelm er kjekt aa ha paa sykkel!!

Digg med lunsj i det gronne

Neste dag var det tid for ny sykkeltur, denne gangen var det ogsaa med 6 andre turister. En herlig gjeng som alle var gira paa aa ha det goy. Planen var klar, 12 mil med sykkel paa to dager, mest nedover, men ogsaa endel rett fram og oppover. Med en fulldempet sykkel er ikke effekten av hvert traakk veldig stor paa flatmark og i oppoverbakke, vi fikk derfor en god del trening med paa kjopet. Den forste dagsetappen var 8 mil og relativt mye ned i starten da vi startet paa 4800 og skulle ned til 1100 meter ila dagen. Underarmene mine var morbanket fra dagen for og innen lunsj hadde jeg saa vondt at jeg bokstavelig talt ikke klarte holde fast i rattet. Med forstehjelpsskrinet godt pakket nederst i sekken som var lastet opp paa folgebilen var det bare aa bite tenna sammen siste etappen. Losningen ble aa bremse litt der det ikke var humper i veien (relativt sjeldent)  og ellers bare holde to fingre paa rattet og la det staa til. Sykt hva en saann sykkel kan kjore over uten aa velte.

Det lokale slakteriet i en landsby vi sykla til

Dag tre av sykkeleventyret var en litt flatere og kortere dag, bare 4 mil. Vi syklet gjennom kokaplantasjer, banan plantasjer og landsbyer paa steder der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Om vi i Norge klamrer oss fast i fjellsidene er de jaggu ikke noe daarligere her. Morsom kontrast er at samtlige ser ut til aa ha mobiltelefon som de snakker i ustanselig. Uansett hvor fattige de er ser det ut til at mobil er hoyt prioritert, de har ikke hatt landfast linje tidligere. Saa aa snakke i mobil maa vaere litt som et mirakel for mange av de eldre generasjonene. Pluss at de digger hoy lyd. hvorenn man kommer er radioen paa (selvsagt ikke innstillt paa en kanal) sinnsykt hoyt. Selv langt til fjells motte vi gjetere med gettoblaster paa skuldra som spillte musikk til hele fjellet.

Longboat

2 x longboat = lokal ferge

Etter 12 mil i bena var det baat paa agendaen siste halve dagen for retur til La Paz, etter 1,5 liter med suppe og et stykke med kjott til frokost var jeg supermett og klar for longboat. Dette er da en baat paa 10-12 meter av den smale sorten som blir brukt paa elvene. Det er plass til 14-16 turister eller 30-35 lokale alt ettersom.. Vi var bare 8 stk, saa vi fylte derfor paa med litt lokale som skulle ned til by'n et erend. Elven var hovedaaren i et nettverk av elver og renner ut i Amazonas. Bl.a kommer all kloakken fra La Paz ned i denne elven. Saa taktikken var at om vi veltet, ikke svelg vann. Underveis fikk vi sett utallige smaa camper hvor de vasket gull paa ulike maater. Bolivia er et land rikt paa naturressurser og deriblant gull, naa som gullprisen er gaatt opp er det gullrush i landet. Noen steder har de cooperativer med gruver, andre steder saa det ut som folk hadde tatt med familyen paa gullgravecamp langs elva, eller de samlet opp vann og laget jordskred nedover skraaningen for aa finne gull i skredet. Elven er naturligvis en viktig transportaare for de lokale, populaert framkomstmiddel er aa ta slangen ut av et dekk, ta hvilket dekk du maatte ha for haanden, sett deg oppi og padle med hva enn du har tilgjengelig. Er jo ikke noe hast saa du kommer alltids frem.. eller er du heldig blir du plukket opp av en baat.

En kompis med hjemmesnekra flaate

(vi tok han med videre i baaten..)

Vaart eventyr for denne gang endte i Guanay, 1,5 liter med suppe - litt kylling og ris til lunsj  for syv timer paa smale veier med fjell paa en side og stup paa den andre siden. Jeg var heldig og fikk midtsetet mellom to Bolivianere de siste 5 timene, litt mer spennende enn hva jeg hadde godt av aa folge med paa veien og kjoringa. Siste vi saa paa nyhetene for avreise fra Guanay var om en minibuss som hadde kjort utfor og tatt livet av 10 stk. Er snart ikke noe igjen av neglene mine om vi fortsetter med slike kjoreturer. ;-)